P Lindenau 3000 tdw shelterdekker 1956-1958

Under Koreaboomen ble det tatt de første initiativ til å gjenreise en konkurransedyktig norsk småskipsflåten. Høsten 1951 gikk således Nils P Høyer sammen med Leopold Løvenskiold i Skien til kontrahering av en moderne singledekker ved P Lindenau i Kiel. Det dreide seg om skip med maksimale dimensjoner for å kunne seile på Lakene og med lasteevne på 2100 tdw. Det ble levert i november 1953 med navnet Fossum og viste seg rasjonelt i drift, selv på et svakt marked.

I februar 1955 ble det kjent at Tinfos Jernverk hadde bestilt et paragrafskip under 2000 brt og 3000 tdw fra samme verft. I forhold til Fossum ble skipet av samme konstruksjon og dimensjoner, men med shelterdekk som gav større kubikk og fortsatt med to rom og to luker. Dessuten fikk den kraftigere maskineri.

Kontrakten ble fulgt av seks søsterskip bestilt ut gjennom 1955 frem til juli 1956. I tillegg kom et skip fra Gebroeders van der Werf i Deest, Nederland, etter samme tegninger.

Shelterdekkerne var konstruert som fullstyrke skip som kunne seile enten som åpen eller lukket shelterdekker på henholdsvis 2285 og 3000 tdw. Dette slo også ut på bemanningen, som krevde 22 mann som lukket.

Først ut i serien av shelterdekkere var Himing av Skien i juni 1956, som ble drevet av F Høyer & Søn som meglerfirma og rederi, altså samme som Fossum.

Type                                    brt            tdw            kubikk korn

Singledekker:                     1552           2100             102000 kbft

Åpen shelterdekker:            1316           2285             143000 kbft

Lukket shelterdekker:          1995           3000

Skrog:   257.9/41.1/22.6 fot

8-syl MAN på 1600 bhk, 12 knops marsjfart på 5 tonn per døgn

Skroget var bygget med flush dekk og halvdekk forut.  Skipene var ellers moderne utstyrt med stål foldeluker, elektrisk ventilasjon i rommene og hydraulisk dekksmaskineri. Riggen var bommer med 5 tonns løfteevne. Norske konsulenter for serien var Teilmann & Pran, Oslo.

I design hadde de et noe tysk preg, men virket mer kompakte enn den parallelle serien fra Ottensener Eisenwerke på samme tid. Fruen fra nederlandsk verft skilte seg i detaljer, som lavere rigg, innoverliggende skansekledning på bakken, mv.

*bygget ved Gebroeders van der Werf, Deest

Et særpreg for denne skipstypen var at mange av dem var kontrahert av industriselskaper som ønsket å utnytte avskrivningsreglene ved skipsinvesteringer. Både Himing, Tronstad, Johan Collett og Nyx var eier av industribedrifter.

Kommersielt sett ble skipene rammet av sammenbruddet i markedet fra 1957 og flere svake år fremover,, med synkende skipsverdier. Samtidig gjorde den store bemanningen det vanskelig å drive i konkurranse med tyske, danske og nederlandske småskip, om de var aldri så vel utstyrt. Av denne grunn gikk alle, unntatt Erling Mortensen skip, ut innen 1964. Ragni og Ramona gikk derimot i på skipningskontrakter med norsk industri.

Siste skip tilbake under norsk flagg ble Erling Mortensens Ragni, solgt i 1974.