BØR 1914

 

 

1914 DS BØR

Type:

Dampskip, stykkgods, / Steam Ship, general cargo.

Off.no:

5603702

Flagg (flag):

NOR

Havn (port):

Kristiania

Byggeår (year built):

1914/07

Bnr (Sno).:

239

Bygger (yard):

Nylands Verksted, Kristiania.

Eier (owner):

A/S Bonheur (Fred. Olsen), Kristiania.

Disponent (manager):

Fred. Olsen, Kristiania

Klasse (Class).:

DnV +1A1

 

Tonnasje (Tonnage):

1.700 tdw, 1.149 brt, 665 nrt.

Dimensjoner (size):

L: 228.9’, B: 36.2’, D: 15.8’.

Lasthåndteringsyst.
(cargo handling):

 

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

 

 

Navigasjonsutstyr:

 

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

 

Dekksmaskineri
(deck machinery):

 

Kommunikasjonsutstyr
(comm. equipm.):

 

Kallesignal (Call sign):

MKLT

 

Fremdrift (propulsion):

1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), type triple exp., 3-sylindret, syl. diam.: 16.5” – 27.0” – 46.0”, slag/stroke: 31.0”. 148 NHK. Bygget av Nylands Verksted, Kristiania.

Fart/forbr. (speed/cons.):

 

Hjelpemaskineri (aux):

 

Tot. el. kraft (el. power):

 

Kjeler (boiler):

2 x dampkjeler (boilers), hver med dim.: 10.0’ x 11.5’ og 2 fyrganger. Arbeidstrykk 180 psi. Bygget av Nylands Verksted, Kristiania.

 

Bemanning (crew):

18 mann.

Historikk:

1914 Bygget som D/S BØR av Nylands Verksted, Kristiania for A/S Bonheur (Fred. Olsen), Kristiania.
1916 Management selskapet omdøpt Fred. Olsen & Co., Kristiania.
1918 Torpedert uten varsel 21/02 av tysk ubåt UC 49 (Oberleutnant zur See Hans Kükenthal) i pos. 55.27N-01.09W nær Coquet Island i konvoy på reise Tyne, England via Lerwick, Shetland – Kristiania med 883 t. kull og 520 t. aluminiumspulver. 1 mann, Leif T. Dahlin omkom.
Utdrag fra sjøforklaringen:

Kaptein John Sundby av Kristiania fremstod og forklarte, at han var fører av d/s BØR av Kristiania, kjendingssignal M. K. L. T., drægtig 1149 tons brutto og 685,98 tons netto, bygget av staal i Kristi­ania 1914, klasse 1A1 Norsk Veritas. Værdi og assunance ukjendt.

Fartøiet, som tilhørte a/s «Ganger Rolf» med bestyrende reder Fred. Olsen & Co. i Kristiania, og som hadde en besætning av 18 mand med føreren, var paa reise fra Tyne til Kristiania via Arendal med ca. 883 tons kul og 520 tons alluminium pulver, da det den 21de ds. blev tor­pedert paa 55° 27' N, 10° 9' W.

Da dagboken var gaat tapt, fremla fø­reren en av ham skreven beretning; denne var saalydende:

«Torsdag 21de februar 1918 kl. 41/2 efterm. avgik d/s BØR fra Tyne bestemt til Kristiania med en ladning bestaaende av ca. 883 tons kul, s»amt 520 tons alluminium pulver» det sidste indlastet i Rouen, dyp-gaaende forut 15'3" agter 15'0". Kl. 3 efterm. kviterte lodsen ved Pieren og slut­tet straks til konvoiens leder, idet man holdt denne lidt om babord. Frisk Sw-lig vind med en del høi, krap sjø. Kl. 73/4 efterm. samme dag indtraf pludsalig en voldsom eksplosion i forkant av lagterrummet. Skibet var et øieblik indhyllet i kul og aluminiumsstøv, samtidig som damp trængte ind i maskinrummet i større mængder. Skibet saaes da hurtig at synke med agter skibet. Der blev straks av vakt­havende 2den styrmand, Sverre Slemdahl, slaat vel i maiskinen, hvorefter han sprang til hurtiglukkeren, men holdt da allerede 2den maskinisten, Trygve Jørgensen, paa med at stænge denne. Samtidig kom ogsaa kapteinen, der i eksplosionsøieblikket opholdt sig i salongen til og paasaa, at denne blev stængt.

Mandskaperne var imidlertid gaat igang med at sætte ut sine respektive baater, motorbaaten om babord og styrbord livbaat. Da kapteinen fra hurtiglukkeren kom over paa styrbord side var allerede styrbords baat paa vandet. Han gik der­fra over paa babord side og bad mandskapet ta det med ro, da det syntes som ski­bet sank ganske sagte. Gik derfra over paa styrbords side igjen for at se hvorle­des det gik her. Han saa da, at livbaaten skar ut fra siden med taljene endnu ikke huket ut og fangelinene ennu fast. Det var da saiavidt man kunde se 2 eller 3 in and i baaten. Han antok, at den vilde gaa rundt og gav straks ordre til de reste­rende at gaa til reservebaaten. Sprang selv straks over til babord iside og gav ordre til motorbaaten, som da var paa vandet, at sætte av og redde mandskapet fra styrbords livbaat, hvilken ordre straks blev befulgt. Reservebaaten blev imidler­tid straks sat paa vandet. Kapteinen fore­tok nu en runde for at se efter at ingen var igjen ombord. Han saia da styrbords livbaat ligge langs siden endnu fast i den ene talje, men med tre mand i, klar til at sætte av. Han hentet derpaa en kuffert med en del papirer, hvorefter reservebaa­ten satte av. Journalen og kapteinens kas­sebok gik tapt, likesom heller ikke mand­skapet fik reddet nogen av isine effekter. Efter at reservebaaten hadde sat av med de resterende av mandskapet gaves ordre til at ro i agterlig retning for om mulig at undersøke om nogen laa i vandet, da der intet saaes til motorbaaten. Efterat ha rodd en stund i denne retning blev man praiet av en av eskortens vagtskibe, men da det saa ut til, at BØR ikke sank noget mere, gaves ordre til at ro mot BØR igjen. Trawleren optok derpaa besætnigen fra styrbaard Livbaat, hvorefter den igjen satte ned mot reservebaaten, kastet en line ombord og gav ordre til øieblikkelig at komme ombord, hvilket ogsaa blev gjort. Kommet ombord i trawleren blev dennes Chef av kapteinen anmodet om at gaa op i nærheten av BØR samtidig som han gjorde opmerksom paa, at en tredje baat var sat paa våndet. Chefen svarte imidlertid, at dette kunde han ikke gjøre da det var mot konvoichefens ordre, hvorpaa trawleren satte fuld fart paa. Efter en stunds forløp fik man ogsaa melding om ait motorbaatens besætning var optat av en anden trawler. Alle de reddede for­blev ombord i trawleren til næste dags morgen, fredag 22de februar kl. 91/2 form. da de blev landsat i Leith. Ved optællin-gen av mandskapet her viste det sig, at en mand, Leif T. Dahlin, var savnet. Maskinist O. Nilsen, som hadde kom­mandoen over motorbaaten forklarer, at han straks han fik ordre, satte av og rodde agterover. Han hørte da skrik og rodde i retning av disse, saa ogsaa en mand ligge i vandet og var nær ved ham, da en stor sjø kom og efter denne saaes intet mere til manden. Redningsbaaten blev efter ordre fra de reddende skibe latt i drift».
Kapteinen henholdt sig til den skrift­lige fremstilling og forklarte, at han var i salongen da eksplosionen hørtes, løp da op paa broen og fandt, at 2den maskinisten allerede hadde holdt paa at stænge hurtiglukkeren. Med hensyn til den omkomne sjømand bemerkes, at han ikke saa ham falde overbord, samt at den livbaat, han var ombord i skar ut fra skibssiden og fyldtes med vand, og da jeg trodde at den skulde kantre, gav jeg ordre til de reste­rende mandskaper, som skulde i denne baat, at ;gaa til reservebaaten. Baaten rettet sig imidlertid, og tre mand som skulde i denne, ikke hadde hørt min ordre at gaa i reservebaaten, gik ombord i styrbords liv­baat efter at den igjen var kommen til skibssiden, Man saa ingen undervands-baat, men det antages, at det er en utskutt torpedo, som har truffet den del av fartøiet (forkant av agterrum), hvor allu-miniumet var, og at dette har dæmpet eksplosionen, da jeg paa min runde, førend jeg gik i livbaat en, saa ned i maskinrummet ag saa ikke, at noget vand var trængt ind der, og det elektriske lys fungerte fremdeles. Jeg la da ogsaa merke til, at skibet var sunket ned til rælingerne. Ef­ter min runde sprang jeg gjennem salon­gen og fik med mig en haandkuffert in-deholdende en del papirer og gik da om­bord i reservebaaten paa bakbord side. Alle livbaatene med undtagelse av mo­torbaaten, blev overlatt til sin skjæbne ifølge ordre fra eskortskibet, som tok os ombord. Motorbaaiten blev slæpt et stykke, men paa grund av stormen brak slæperen, og baaten gik i drift. Man nød ombord i redningsskibet en meget god be­handling.Oplæst oig vedtat.

 

Kilde: DnV Reg., Lloyd’s Reg., Starke Reg., Miramar Ship Index. Sjøforklaringer over krigsforliste norske skibe i 1918. www. Uboat.net.
Samlet og bearbeidet av Steinar Norheim.
Sist oppdatert: 05/05-2014 (SN)