Etter at den mest påtrengende gjenreisning var gjennomført i Nord-Norge, lot Regjeringen i 1951 utarbeide en plan for næringsutvikling i landsdelen, Utviklingsprogrammet for Nord-Norge. Hovedvekten var lagt på industrireisning og kraftutbygging, men utvikling av rederivirksomhet var også et mulig tiltak. For å få dette til måtte det lokkes med skattemessige fortrinn, noe som kom med Lov nr 14 av 28. juni 1952 om ”særlige skatteregler i samband med utbyggingsprogrammet for Nord-Norge”. Dette skulle i løpet av noen år gi stimulanser til sjøfartsfolk i nord og føre til etablering og utvikling av 6-8 rederier i landsdelen og til anskaffelse av rundt 40 skip.
Rederietablering i Nord-Norge 1951-1960
Som et ledd i Stortingets utbyggingsplan for Nord-Norge vedtatt våren 1952 ble det også innført gunstige skatte- og avskrivningsregler for investeringer i landsdelen. Dette skulle føre til etablering og utvikling av 6-8 rederier som i første runde anskaffer rundt 40 skip for utenriksfart.
Firma Erling Sannes i Bodø var de eneste i Nord-Norge som drev utenriksfart på 1930-tallet. Av brødrene var det Erling som hadde startet firmaet og lagt grunnlaget, mens hans yngre bror Jacob Sannes jr var pådriveren på rederisiden. Han kom til å stå som landsdelens fremste shippingmann på 50- og 60-tallet.
I Tromsø kom forretningsmannen Leiv Gabrielsen til å realisere planer om rederi sammen med brødrene Jakobsen og andre investorer i Skips-AS Polarfront. Også fiskeforedlingsbedrifter AS Marina i Troms, eiet av bergesfrmaet S L Paulsen, fikk tankskip inn under Nord-Norge-planen.
Også Vesteraalens Dampskibsselskab satset på utenriksfart i stor stil under Nord-Nrge-planen høsten 1951 sammen med interessenter sørpå.
Den utflyttede harstadmannen Hans Angel Olsen hadde kommer i gang med rederivirksomhet i Oslo og så muligheter for å bygge opp rederivirksomhet i Harstad under Nord-Norge-planen.
Konsul Odd Berg i Tromsø var en gründer på mange områder og kom i 1954 også i gang med rederivirksomhet under Nord-Norge-planen
Handelsmann og dampskipsekspeditør Jacob Lind i Kjøpsvik skulle drive aktivt fiskeri og rederivirksomhet gjennom mange år, dels under Nord-Norge-planen.
Gruveselskapet AS Sydvaranger hadde tidligere vært inne i rederivirksomhet og flyttet i 1952 datterselskapet AS Malmfart fra Oslo til Kirkenes for å kunne utnytte ordningene under Nord-Norge-planen.
