Kaldnes Mek Verksteds historie

Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske Værksted 1. mai 1899. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien. Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916.

Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av skipsskrog. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 hvalbåter. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV».

I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet.

Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960–årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av Brøyt X2 gravemaskiner fra Brødrene Søyland på Bryne. Utover i 60–årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970.

I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i A. P. Møller. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60 000 tdw, såkalte Panamax størrelser. Kaldnes hadde to beddinger som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller.

I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere gaffeltrucker fra Hegg Bruk A/S. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble utviklet til hele 52 tonn.

I denne perioden ble det også bygget såkalte tunglasteskip for Dyvi. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i offshore-markedet. Dette førte til kontrakt fra Ross Drilling om bygging av den halvt nedsenkbare boreriggen «Ross Isle».

I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20 000 tdw med navnet «Tärnfjord».
Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980–tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. Grootint i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med Norsk Vekst. Da Heerema kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS.

Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004.

Grenland Group overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10 000 tonn.

Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge.

Kilde: wikipedia.