Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Seksjoner
Personlige verktøy
Logg inn
Om foreningen

Norsk Skipsfartshistorisk Selskap

    • 1700 medlemmer
    • syv lokalforeninger med regelmessige møter
    • tidsskriftet SKIPET 4 ganger i året
    • eier unik fotosamling
Vårt magasin

Files in English

You may find files on our website intelligible to English users.

 

Warbuilt - MMS 110 foot class

MMS 140 foot class

Escort trawlers to Scandinavia

German vessels to Norway 1945/46

 

mv FJALIR (1939) was the former German Kondor

 
Du er her: Forside Skipsbygging Skipstyper N3 Baltic Jeep N3 Baltic Jeep 1951-1969

N3 Baltic Jeep 1951-1969

Blant skipstypene som ble bygget av US Maritime Commission under Andre verdenskrigs var også N3, en dampdrevet lastebåt på 2500 tdw med tradisjonelle linjer og av samme arrangement som den norske Fredrikstadtypen. I årene 1951-53 skulle 11 skip av denne typen bli kjøpt inn av norske rederier hvor de ble omtalt som ”Baltic Jeeps”.

Konstruksjonen av Type N3 var åpenbart inspirert av standardtyper fra US Shipping Board’s Emergency-program fra Første verdenskrig og var tilpasset slusene i Welland-kanalen, slik at de kunne bygges ved verft på Lakene.

 

Det ble til sammen bestilt 112 skip av typen N3-S, men delt på to hovedtyper med samme dimensjoner og utrustning:

N3-S-A1 36 bygget mellom des 1942 og mai 1945, kullfyrt, vesentlig for lend-lease til Storbritannia

N3-S-A2 59 bygget mellom mars 1944 og nov 1945, 17 kansellert, oljefyrt, lend-lease til andre land

Det ble dessuten bygget en type N3-M-A1, som hadde samme skrog, men var dieseldrevet med maskineri akter. Av denne ble det levert 14 skip, men ingen av dem kom undre norsk eie.

 

Tre Baltic Jeeps på invasjonsstranden Gold i Normandie i midten av juni 1944, fra venstre Tullu Crosby (senere norsk Spind), Waldo Hill og Cyrus Sears (senere Borgfred). Foto Imperial War Museum, som gjengitt i Winser: Coasters go to War.

 

 

Vi ser at typen var bygget som singledekker med kjel og maskin midtskips og med bakk, midtskipshus og poop – med andre ord helt tradisjonelt for tiden rundt 1920. Typen hadde derfor et noe alderdommelig utseende, men likevel med moderne trekk og utstyr.

Serien var i hovedsak utstyrt med konvensjonelt triple-ekspansjons maskineri som utviklet 1300 ihk. Flere skip, blant annet de norske Rondane og Bjogna, begge levert fra Leathem D Smith, hadde noe så uvanlig som 6-sylindrete Uniflow-maskiner, 3 sett med 2 sylindre av Ajax Uniflow-system.

Riggen var av Fredrikstad-type, med mastre på bakk og poop og med doble poster med 3-tonns bommer i for- og akterkant av midtskipshuset.  Her skilte Bjogna seg ved å ta masten plassert i akterkant av midtskipshuset, men ellers med samme kapasitet.

 

Samtlige som ble kjøpt til Norge var av type N3-S-A1, altså bygget med kullfyring for britisk tjeneste. Skipene ble da også kjøpt fra britiske rederier og bygget om for oljefyring.

Men skipene skilte seg på ett punkt: Utformingen av akterskipet. Det ser ut til at skipene bygget ved Walter Butler hadde vanlig krysserhekk, mens de fra Leathem D Smith og Pacific Bridge hadde hoveddekket trukket ut i poop’en slik at skutesiden fikk en slags knekk langs dekkslinjen. Dette minner sterkt om FMV utforming fra rundt 1920, hvor hensikten trolig har vært å gi noe mer rom i lugarene akter. Sannsynligvis var denne utformingen den originale fra US Maritime Commission, mens Walter Butler Shipbuilding har foretatt en lokal forenkling.

 

Alle de 11 som ble kjøpt til Norge ble anskaffet under og like etter Korea-boomen, 1951-53. Vi kan se den voldsomme utviklingen i pris, fra GBP 70.000 (1.4 millioner kroner) for Almora våren 1951, til hele GBP 90.000 samme høst, før prisene sank til 46.000 sommeren 1952 og 35.000 høsten 1953, da boomen for lengst var over.

De norske skipene kom i hovedsak til å seile i nord-og østersjøfart. Noen ble de første årene drevet i amerikansk fart, og vi ser at Skoglands to skip ble drevet jevnlig i Lakefarten til godt inn på 60-tallet.

Fem av skipene ble solgt videre allerede i 1953-56, og særlig lyktes Heitmans Rederi å selge Heilo til meget god pris våren 1956, for 2,4 millioner kroner til grekere. Erling Mortensens treskip, Almora, Rilda og Rondane, Backers Bjogna og Skoglands Anglo og Basra ble drevet i nordsjøfart og dels trelastfart frem til 1964-69.

Siste skip av typen under norsk flagg var Lindvang (ex Anglo), som jo var ombygd til motor. Den ble solgt til greske kjøpere i oktober 1969 og levert ved Haugesunds Mek Verksted.

 

skip

bygget

innkjøpt

senere norsk

solgt

Almora

7.43 Walter Butler

3.51

 

3.64 Colombia

Spind

6.43 Walter Butler

3.51

Heilo

4.56 Hellas

Valiant

6.43 Walter Butler

4.51

 

10.53 Korea

Ocean Swell

4.43 Leathem D Smith

5.51

 

9.53 Brazil

Rilda

4.43 Pacific Bridge

2.52

 

9.66 Pan

Rondane

12.42 Leathem D Smith

9.51

 

7.66 Pan

Borgfred

5.43 Pacific Bridge

9.51

Lise

2.55 Finland

Bencas

7.43 Walter Butler

2.52

 

3.55 Finland

Basra

12.42 Walter Butler

9.52

 

7.64 Hellas

Anglo

5.43 Pacific Bridge

8.52

ms, Lindvang

10.69 Hellas

Bjogna

6.43 Leathem D Smith

11.53

 

1.64 Hellas