Eriksbergs 8400 tdw linjeskip 1948-63

Gjenreisningen av linjeflåten hadde høy prioritet etter Andre verdenskrig, og allerede i slutten av 1944 ble det første kontrakter inngått ved svenske verft via Nortraship. Det dreide seg blant annet om fire linjeskip på 8400 tdw bestilt fra Eriksbergs Mek Verkstad i Göteborg.

Serien fra Eriksberg skulle etter hvert bli utvidet til 15 skip, i tillegg til et søsterskip bestilt fra verft i Nederland. Fire forskjellige linjerederiet kom til å satse på denne skipstypen, foruten ytterligere tre som kjøpte slike skip second-hand og et par tramprederier.

 

Skipstypen som ble kontrahert i 1944/45 var av tidens state-of-the-art, en moderne skipstype konstruert som åpen shelterdekker med fire lasterom og fem luker. Som vanlig var hoveddekket konstruert vannrett, mens værdekket hadde spring og lang bakk. Rom 2 hadde et nedre mellomdekk og dessuten en stor dyptank i forkant av maskinrommet og et mindre kjølerom.

Innredningen var arrangert midtskips for offiserer med messer og salong, mens passasjerinnredningen for 12 lå på båtdekket. Med en besetning rundt 45 mann var det naturlig nok trangt i poopen med innredning på to dekk.

Skipene var rigget med hele 18 doble bomposter, de fleste for 5 tonns løft og noen for 10 tonns.

Maskineriet var en 7-sylindret B&W, lisensbygget på Eriksberg, som utviklet 5650 bhk. Dette gav prøvetursfart på 17.5 knop og marsjfart rundt 15.

 

Den første puljen på seks skip levert i 1948/49 var i prinsippet like, selv om Fearnley & Egers skip står oppført med lavere kubikk, kanskje fordi dyptanken ikke var regnet med. Mowinckels Lista hadde teakbro.

Fra Havørn levert i desember 1949 var linjene noe modernisert ved at midtskipsbygningen var blitt fyldigere og utstyrt med teakverk på broen. Meyers to første, Havørn og Havfalk, manglet begge det foorrerste og akterste par med bomposter.

Etter noen års opphold kom så Havmøy i 1953 som var søster av de to foregående, men uten teakbro. Til gjengjeld hadde den det akterste par bomposter.

En ny gruppe på fire skip ble levert i 1955-57. Det første av dem var bygget på NV Werf Jan Smit Czn, Alblasserdam, som Havhøk. Den var 3 for lenger og utstyrt med MAN-maskineri; dessuten med tre A-poster.  Linjene i overbygningen var ellers mye som Havmøy.

Eriksberg leverte i 1956-57 søstrene Havtroll, Oakville og Egda, som alle hadde mer moderne linjer i overbygningen og mer strømlinjeformet skorstein. Riggen varierte og sikkert også interiør.

Den tredje gruppen, tre skip levert til A F Klaveness & Co, var bestilt i 1956 og dels resultatet av opsjonskontrakter. Denne gruppen var 16-17 fot lenger og bygget som fullstyrke shelterdekkere, som kunne seile både som lukket og åpen shelterdekker. I dette tilfelle ble lasteevnen øket fra 8000 til 9650 tdw.. De fikk også et mer moderne utseende og utstyrt. således flush stålluker på mellomdekk,

Roseville levert i 1961 var således et vakkert og velproporsjonert skip og ble fulgt av Granville og Earlville med års mellomrom.

 

Skip

skrog

maskineri

lev 48-53

434.9oa/416.1pp/58.1/25.5 ft

7-syl B&W 5650 bhk

Havhøk 1955

437.8oa/419.2pp/58.1/25.6 ft

9-syl MAN 6300 bhk

lev 56-57

434.8oa/416.1pp/58.1/25.5 ft

6-syl B&W 7500 bhk

Egda 1957

435.8oa/416.9pp/58.1/25.5 ft

6-syl B&W 7500 bhk

lev 61-63

451.8oa/433.0pp/58.1/25.5-35.8 ft

6-syl B&W 7500 bhk

Klaveness og Fearnley & Egers skip ble ved levering satt inn i Berber Lines, hvor Wilh Wilhelmsen nå hadde innledet samarbeid med disse rederiene. Denne linjen gikk utgående fra USA til Østen, noen fortsatte jorden rundt via Suez og andre vendte tilbake til USA. Faktisk gikk to av skipene tapt i denne tjenesten, Fernstream ved kollisjon og Belleville ved forlis.

Meyer Line hadde startet opp i 1948 mellom US Østkyst og Kontinentet og satte sine nybygninger inn her. Likeledes kom J Ludwig Mowinckels rederi til å sette Lista og senere Egda inn i Cosmopolitan Line som seilte på samme strekning.  A F Klaveness begynte i 1961 å trekke seg ut av linjefarten, noe som forklarer at de to siste skip i serien ble solgt relativt raskt.

 

Denne serien på 16 skip gjorde altså god nytte i norsk linjefart. Det hører til sjeldenhetene at en skipstype ble utviklet og perfeksjonert over 15 år, noe som nok viser at skipene hadde sine sterke sider.

Faktisk skulle det første skipet, Fernhill fra september 1948, også bli det siste under norsk flagg. Som Rytternes gikk den sine siste år i Østen og strøk først sitt norske flagg i oktober 1975.

 

Skip

tdw

levert

senere norsk

solgt

Fernhill

8400

9.48

Rytternes

10.75 Hong Kong

Belleville

8400

12.48

 

9.57 forlist

Lista

8450

1.49

 

6.67 Hellas

Fernbay

8300

3.49

 

10.66 Hellas

Pleasantville

8350

9.49

Hero

4.69 Hong Kong

Fernstream

8300

9.49

 

12.52 kollisjon

Havørn

8375

12.49

Lundefjell, Pax

2.74 brann

Havfalk

8375

3.50

Rugdefjell

2.66 Nederland

Havmøy

8300

8.53

Aud Presthus

9.73 Singapore

Havhøk

8175

3.55

Ørnefjell, Kongsfjell, Concordia Fjell

1.73 Hellas

Havtroll

8200

3.56

 

10.71 Hong Kong

Oakville

8100

3.57

 

5.68 Liberia

Egda

8175

8.57

 

6.73 Iran

Roseville

8000

10.61

 

10.74 Libanon

Granville

8000

3.62

 

11.67 Liberia

Earlville

8000

7.63

Nopal Rex

5.73 Hellas

Fernhill (1948) Drw

FERNHILL 1948

 

Roseville (1961) Drw

 

ROSEVILLE 1961