Erling Sannes, Bodø

Erling Sannes, Bodø

Firma Erling Sannes i Bodø var de eneste i Nord-Norge som drev utenriksfart på 1930-tallet. Av brødrene var det Erling som hadde startet firmaet og lagt grunnlaget, mens hans yngre bror Jacob Sannes jr var pådriveren på rederisiden. Han kom til å stå som landsdelens fremste shippingmann på 50- og 60-tallet.
Erling Sannes, Bodø

Den første som grep muligheten som åpnet seg ved Nord-Norge-planen var Jacob Sannes jr i Bodø (1911-1970). Han var sønn av den legendariske kaptein Jacob Sannes (1878-1955) fra Kristiansund som ble fører i Vesteraalens Dampskibsselskab og av ds Hestmanden under Første verdenskrig, før han i 1920 ble adm direktør i Saltens Damp og senere disponert for Det Nordlandske Dampskibsselskap. Jacob seniors eldste sønn, Erling Sannes (1900-1982), hadde startet agenturfirma i Bodø i 1922 ved siden av kull, koks og saltimport. Her kom Jacob junior inn som partner ti år senere, etter shipping-praksis i Newcastle. Han var tydeligvis drivkraften på rederisiden, der ds Mons (1000 tdw) ble kjøpt som første skip samme år. Ut gjennom 30-tallet ble det kjøpt flere eldre skip i selskapene DS AS Nordfart, Sydfart, Vestfart og Østfart. Under Andre verdenskrig drev firmaet en aktiv bergingsvirksomhet med bl a fartøyene Trawl 1 og Svalbard 2, foretok mange bergingsoppdrag og reparasjoner, også av større skip som Skramstad og Blenheim. Aktiviteten fortsatte etter krigen, men skipene ble solgt i 1951.

Erling Sannes, Bodø  18aJacob Sannes, Bodø  18b

      Erling Sannes 1900-1982                 Jacob Sannes jr 1911-1970 

Sjøfartsbygningen Bodø Tollbugt 12 nytt

Firmaets kontorbygning Sjøfartsbygningen i Tollbugata 12

I mai 1951 var Jacob Sannes jr i Oslo, boende på Hotel Continental, for å treffe meglere og andre som kunne være interessert i prosjekter under Nord-Norge-planen. Selv om reglene for skattefordeler ennå ikke var avklart fikk Sannes i stand intensjonsavtaler med Olsen & Ugelstad om overføring av så pass store og moderne tankskip som Vardefjell (1940) og Dovrefjell (1945) til Nord-Norge.

   Den første avtalen – og trolig også den første som ble akseptert under planen – var kjøpet av mt Solfonn (14770 tdw, bygget 1939) til IS Bardal, et selskap hvor Erling Sannes AS stod for 50 prosent, mens meglerfirmaet R S Platou tegnet seg for 40 prosent. De siste prosentene ble trolig delt mellom flere deltakere, men slik at den nordnorske andel kom ut med minimum 51 prosent.

  Derved var det duket for overtagelse av skipet i oktober da det fikk navnet Bardal og ble registrert i Bodø. Hakk i hel kom også to andre eldre tankskip, Reintil Tromsø og Vågan til Stokmarknes; mer om disse senere. Alle tre fikk innvilget skattefordelene. Bardal var sluttet godt, og tok på sin første reise oljeprodukter til Norge, blant annet med lossing i Trondheim.

BARDAL Trh 11 51 Schrøder

Den første Bardal under lossing i Fagervika ved Trondheim. Foto Schrøder. Sverresborg Folkemuseum

Våren 1952 var Jacob Sannes jr igjen i Oslo, atter med base på Continental. Igjen snakket han med Olsen & Ugelstad og skipsmegler Hjalmar Bjørge. Det kom til forhandlinger med Odd Berg om kjøp av Kollbjørg (1943), med deltakelse fra Berg, men oslorederen trakk seg på grunn av byråkratiske detaljer.

   Et annet interessant prosjekt kom seilende opp på samme tid. Det var seks mindre haugesundsrederier som luktet på kjøp av Esso-tankeren Haakon Hauan(1932). Det var DS AS Nurgis (H Krohn Brekke), AS Rona (Tollak J Skogland), Sigurd Haavik AS og AS King og AS Rune (Per og Trygve Skogland). Kjøpesummen var her hele 11 millioner kroner; ganske stivt for et så gammelt skip. Det kom til kontakt mellom haugesunderne og Sannes, og forhandlingene pågikk fortsatt i juli 1952. Dalstø var skeptisk til den høye kjøpesummen, men prosjektet falt bort av seg selv.

   Det ble i stedet til at Sannes gikk inn med 25 prosent i en nybygningskontrakt inngått i oktober 1952 av IS Rein i Tromsø for et skip på 18000 tdw fra Nederlandsche Scheepsbouw i Amsterdam.

I 1952 ble det også bestilt et lite spesialtankskip fra P Lindenau i Kiel, levert i februar 1953 med navnet Bindal for regning av et PR ved samme navn. Her var deltakerne Sverdrup & Sverdrup, Reine, AS Nordfisk, Svolvær og Erling Sannes AS, Bodø, som sammen dekket byggesummen på 1.055.000 kroner. Båten var bygget spesielt for sildolje og tran, men ble ved levering utleid til Norsk Brændselolje AS (BP) og fikk befrakternavnet Mil 35; to år senere BP 35. Den seilte heldig og la opp et overskudd.

   Korea-boomen ebbet ut høsten 1952 og førte til noen svake år for tank. Bardals certeparti til 20 shilling (per tdw per mnd) løp ut i august 1953, men skipet var lykkelig sluttet videre på et godt reisecerteparti, 12 måneder til MOT+150/125 som bar rederiet gjennom en svak periode. Oljeselskapet Shell fornyet certepartiet til svakere betingelser og igjen fra januar 1956 til Scale+25/100. Bardal ble god butikk.

 Dette ga næring til ambisjonene i Bodø. Høsten 1956 gikk IS Bardal via R S Platou til kontrahering av et tankskip på 19500 tdw ved Eriksberg i Göteborg. Like over nyttår ble kontrakten lagt om til å gjelde for en 36000-tonner; blant landets største tankskip. Byggeprisen ble estimert til gode 40 millioner kroner (den ble 43.8 mill). Forutsetningen var at Bardal skulle selges, og i oktober 1956 betalte finske kjøpere hele 10 millioner kroner for det aldrende skipet. IS Bardal innkasserte et netto overskudd på 11.7 millioner.

   Våren 1956 kom brødrene Sannes i forbindelse med den unge og lovende shippingmannen Berge Sigval Bergesen i Oslo, sønn av den store Sigval Bergesen dy. Han brakte med seg Fearnley & Egers Befragtningsforretning, slik at Sannes-brødrene kom til å forholde seg til begge de to store meglerfirmaene i hovedstaden (noe som var uvanlig; en holdt seg til det ene eller det andre).

    Berge Sigval foreslo å kjøpe Biørnstads gamle tanker Beaumont (8600 tdw, bygget 1929), som var på markedet for 2.5 million kroner. I sakens anledning ble KS Erling Sannes & Co etablert, eiet av Erling og Jacob Sannes med 45 prosent, Karl Nøstvik, Bodø med 5, Berge Sigval Bergesen med 42.5, tankmegler Birger Gran med 5 og Hans Jacob Schnitler med 2.5 prosent av kapitalen på 500.000 kroner. Tankskipet ble overtatt i juni og fikk navnet navnet Bodø.

BODØ 29 ex Beaumont  19a

Kjøpet av den aldrende motortankeren Beaumont (8600 tdw) våren 1956 skulle bli en lykkelig forretning. Skyfotos

Dette skulle bli en lykkelig historie. Markedet strammet seg til; Bodø ble sluttet til glimrende rater på korte reisecertepartier, mens markedet skjøt i været. Året 1956 skulle gå inn i historien som Suez-boomen, utløst av stigende spenning i Midt-Østen, egyptisk nasjonalisering av kanalen og krig med stenging av kanalen i oktober.

 Tidlig høst ble også en hektisk tid i Bodø og Oslo.   Interessentene bak Bardal satt med en betydelig kapital. Av dette ble 7.5 million lagt ut på en gammel damptanker, Marathon (11600 tdw) bygget i Newcastle i 1930. Denne ble plassert i PR Barli, eiet av Erling Sannes med 50 prosent og Platou Investment og Berge Sigval Bergesen med 25 prosent hver. Barli fortsatte på et godt certeparti.

Barli, Edgar Undahl Nohr, Las Palmas august 1957  19b

Erfaringen med mt Bodø gav blod på tann til også å kjøpe den aldrende damptankeren Marathon (11600 tdw) fra 1930 på toppen av markedet høsten 1956. De lykkes likevel å komme seg ut av denne dt Barli i tide. Foto Edgar Undahl Mohr i Las Palmas august 1957, via Arne Sognnes

Balmi-affæren

Men også KS Erling Sannes & Co ble grepet av optimismen. Birger Gran hos Fearnley & Egers Befragtningsforretning, som var hoffmegler for Sig Bergesen dy, fikk i stand kjøp av mt Bergestrand på 16320 tdw, bygget i 1950. Prisen var hele 22 millioner kroner, som i stor grad ble finansiert ved hjelp av mt Bodøsom egenkapital. Med i salget var et godt T/C til BP på 27 shilling (per tdw per måned) som løp frem til november 1960.  Som Balmiav Bodø ble den landsdelens største skip.

   Disse tre transaksjonene skjedde i den mest opphetede fasen hvor Storbritannia og Frankrike, støtte av Israel gikk til krig mot Egypt 1.november. Suezkanalen ble stengt og tankmarkedet nådde nye høyder. I denne fasen var brødrene Sannes tre tankskip og ene tankkontrakt gull verd.

   Men krigen ble avsluttet med amerikansk press, Suezkanalen kom i gang igjen, og utover våren 1957 falt markedet sammen. I Bodø lyktes det å selge Barlimed et godt certeparti høsten 1957 til Panama for 6.2 millioner kroner, etter å ha tjent godt i mellomtiden. For Bodø var de gode tider slutt i desember 1957 da skipet ble tatt hjem til Kristiansand for opplag.

 BERGESTRAND 49 Real Ph  20a

 Kjøpet av mt Bergestrand (16320 tdw) fra 1950 til en rekordhøy pris høsten 1956 kunne forsvares med et godt certeparti. Likevel skulle et alvorlig maskinhavari for Balmi føre til store problemer for eierne, og spesielt for firma Erling Sannes. Det førte i sin tur til at Jacob Sannes jr gikk ut av firmaet og startet eget rederi. Foto Real Photographs

Problemene var ikke de gamle tankerne, men den nye. Først hadde BP avslått å forlenge certepartiet videre fra 1960. Så fikk skipet maskinhavari, veivakselbrudd på Doxford-motoren, trolig i august 1957 ”Bruddet ga oss seks måneders verkstedsopphold. Det var mer enn vi kunne greie, selv med reservene i USA (ulovlige kommisjoner)”, fortalte Berge Sigval Bergesen senere til Alf R. Jacobsen i ”Dynastiet Bergesen” utgitt i 1984. Havariet kom til å få store konsekvenser. Langvarig reparasjon og kostbar off-hire slukte fraktinntektene og hindret avskrivning på skipet.

   For KS Erling Sannes & Co ble situasjonen prekær. Våren 1958 besluttet de å selge skipet, som ikke oppnådde mer enn 10.6 millioner kroner fra Einar Rasmussen i Kristiansand, med overtagelse 1. juli 1958.

   Den 28. juli (samme år) satt Berge Sigval Bergesen på kontoret i Oslo og skrev en utførlig rapport til Skipsfartsavdelingen i Handelsdepartementet. Han viste til den betydelige kapital det ville være nødvendig å skyte inn i skipet de neste årene, og forklarte situasjonen som var oppstått ved salget av Balmi og samtidig av Bodø til opphugging i Belgia. Balmi etterlot et tap på 9.280.000 kroner, mens Bodø kom ut med fortjeneste på 530.000. Netto tap ved full avvikling ble således 8.750.000 kroner.

   Trolig var Balmi-affæren grunnen til at  Erling og Jacob Sannes skilte lag i juli 1958. Jacob Sannes jr trådte ut av Erling Sannes AS og etablerte Jacob Sannes & Co med Karl Nøstvik som kompanjong og overtok disponeringen av mt Sølvskjell (565 tdw) fra 1951 som gikk på T/C til Shell.  Erling Sannes beholdt BP 35.

   For å dekke tapet var det nødvendig for brødrene å selge seg ned i IS Rein og nybygningen ved Eriksberg. Berge Sigval Bergesen ville ta 2 millioner av tapet, slik at det for brødrene Sannes gjenstod 6.750.000. Slik ble det også. De solgte halvparten av sine 25 prosent i Rein (det meste til Berge Sigval) og (trolig) 37.5 prosent i 36000-tonneren, men beholdt 12.25 prosent. De klarte derved å beholde andeler i disse to skip med gode certepartier. Transaksjonene medførte at det finansielle tyngdepunkt ble flyttet sørover, og til det måtte selskapene ha Handelsdepartementets tillatelse.

BARDAL 59 McFie  20b

Motortanker Bardal (36769 tdw) ble levert til IS Bardal (Jacob Sannes & Co) i oktober 1959 og gikk inn på sitt gode certeparti til Shell. Foto via Donald McFie

M/T Bardal og videre

Brødrene Sannes var derved fortsatt aktive som redere, med lille BP 35 og Sølvskjell, samt disponentansvar for nybygningen Bardal. Den ble levert i oktober 1959 og registrert på IS Bardal i Bodø med Jacob Sannes & Co som disponent. Den hørte til Eriksbergs serie av 11 36000-tonnere for norsk regning og var lykkelig sluttet til Shell for 5/6/7 år til basisraten 25 shilling. Eierforholdet var Platou Investment 51 prosent, Erling og Jacob Sannes 6,375 hver, Skips-AS Polarfront, Tromsø 25 og Berge Sigval Bergesen 11,25 prosent.

   Etter at Nord-Norge-programmet avsluttet i 1960 kom Jacob Sannes jr til å fortsette aktivt rederi med ms Bodin og i 1964 det nye bulkskipet Bodø.