Sarpsborg Mek Verksteds 4200 tdw linjeskip
Imidlertid ble de tre første, byggenummer 16, 17 og 18, solgt i 1946 til Fearnley & Eger, og det første av dem levert som godsruteskip Medoc i desember 1947, mens nr 17 skulle bygges på 4100 tdw. Byggenummer 19 ble solgt til Det Bergenske Dampskibsselskab, men gikk i desember 1947 videre til Th Brøvig, Farsund, og i juli 1950 til Bachke & Co, Trondheim.
Ved levering av Medoc hadde verkstedet derved tre skip på 4100 tdw i ordre, skip som skulle bygges som velutstyrte linjeskip. Konstruksjonstegningene var levert fra konsulentfirmaet Knud E Hansen i København, men tilpasset av verkstedet til rederiets krav.
Skipene ble bygget med to gjennomgående dekk, tre lasterom og fem luker. I luke 3, i forkant av maskinskottet lå en stor dyptank. Innredningen midtrskip var tilstrekkelig for offiserer og 12 passasjerer, mens under ordnet mannskap bodde akter i poop’en, for det meste i enmannslugarer.
Maskineriene ble levert fra Burmeister & Wain, 6-sylindrete maskiner på 3050 bhk.
Det første skipet tok form på beddingen og ble levert 12 juli 1949 som Fernfiord; den eneste gang dette navnet har vært brukt i Fearnley & Eger. Under prøveturen kom skipet opp i 15,45 knop, før det satte kursen sørover for å slutte seg til Fern-Ville Mediterranean Line mellom Den amerikanske østkysten og Middelhavet.
I mellomtiden hadde verkstedet sikret seg bestillinger på to søsterskip fra et jugoslavisk rederi (byggenummer 20 og 22), men disse ble i 1950 overtatt av Ivarans Rederi, mens Fearnley & Eger kontraherte ytterligere to skip som ble forlenget med noen spanterom på tilsammen 9 fot (nr 24/25). Medvirkende til kontraheringene var nok relativt snarlig leveranse av de to til Ivaran, samtidig som kontraheringsstoppen i 1950 fremdeles hindret kontraheringer i utlandet.
Av disse skipene ble nr 22, levert som Buenos Aires i september 1953, 5 fot lenger enn de foregående og utstyrt med en noe kraftigere maskin. Begge Ivaran-søstrene hadde noe mer moderne linjer i overbygningen og dessuten bompost på fordekker hvor Fearnleys hadde kraner.
Fearnley & Egers fire skip falt derfor i to grupper, nr 17/18 Fernfiord og Ferngrove i 1949/50, og nr 24/25 Fernriver og Fernspring i 1954/55 som altså var 9 fot lenger, kadde litt sterkere maskineri og mer moderne linjeføring.
nummer |
kbft |
skrog |
maskin |
|
grain |
|
|
nr 17-20 |
274 |
362.8/48.3/17.8 ft |
M6 3050 B&W |
nr 22 |
290 |
367.0/48.3/17.8 ft |
M7 3550 B&W |
nr 24-25 |
287 |
371.1/48.3/17.8 ft |
M7 3550 B&W |
De syv søstrene fra Sarpsborg kom alle til å seile i linjefart. Feren-skipene gikk primært i linjen mellom USA og Middelhavet i samseiling med A F Klaveness & Co, som på sin side fikk bygget fire tilsvarende skip ved Helsingør Skibsværft. Ivarans to ble satt inn i Ivaran Line mellom USA og Brasil/Argentina, fulgt av noen oitt større skip fra Fredriksstad Mek Verksted. Og endelig ble Bachke & Co’s Vigrid drevet på T/C i amerikanske farvann og kom således til å seile for mange linjerederier.
Fearnley & Egers skip ble trukket ut av linjen i 1963/64 og solgt, mens Ivaran holdt sine gåpende til 1970/72. Det siste i trampfart under norsk flagg var Notos (ex Ferngrove), som fra 1963 til 1972 var eiet av Valdemar Skogland i Haugesund.
Nr |
skip |
brt |
tdw |
levert |
s norsk |
solgt |
17 |
Fernfiord |
2755 |
4240 |
7.49 |
|
64 Hellas |
18 |
Ferngrove |
2748 |
4240 |
5.51 |
Notos |
72 Kypros |
19 |
Vigrid |
2671 |
4300 |
5.51 |
Rosto |
65 Sverige |
20 |
Santos |
2672 |
4220 |
4.52 |
|
70 Liberia |
22 |
Buenos Aires |
2756 |
4260 |
9.53 |
|
72 Hellas |
24 |
Fernriver |
2859 |
4310 |
9.54 |
|
65 Ø-Tyskland |
25 |
Fernspring |
2858 |
4340 |
10.55 |
|
65 Panama |
MS FERNFIORD 1949
FERNRIVER 1954