Götaverken 16000 tdw shelterdekker 1963-64

De store shelterdekkere på vel 12000 tdw oppstod midt på 50-tallet som et all-round tørrlastskip for stykkgods og bulklaster. Fra slutten av tiåret ble det bygget en gruppe store shelterdekkere på 15-16000 tdw med maskin akter, ikke ulik bulkskip av utseende, men med to dekk og rigget med bommer. AB Götaverken i Göteborg kom til å levere en serie på fem søsterskip for norsk regning, foruten at Bergens Mek Verksteder bygget en sjette søster etter samme tegninger.

Götaverkens shelterdekker var av de største som ble seriebygget, på 16000 tdw, med 6 lasterom på til sammen 21255 kbm (196000 kbft korn).

Skipene var bygget med to gjennomgående dekk, hvor hoveddekket (dvs ”mellomdekket”) var helt rett, uten spring. Det var bygget inn spring i bakk og poop, og sammen med Götaverkens vakkert avrundete overbygning og linjeføring ble det vakre skip. I rom 3 og 4 var det store dyptanker i bunnen med pumperom. Lukene på værdekk hadde stål lukedekler og mellomdekkslukene var ”flush” hydrauliske stålluker. Rommene hadde skyvbare skott for kornlast. Norbeth var BMV skilte seg ut ved å ha kort bakk, slik at rom 1 fikk mindre kubikk.

 

Hovedmaskin var en 8-syl Götaverken maskin av type 760/1500 VGS totakts, enkeltvirkende på 7500 bhk som brant 24 tonn tungolje i døgnet.

 

Ved levering hadde de fem doble bomposter av A-type med 5-tonns bommer og en 30-tonns tungløftbom til luke 5. På det siste skip i serien, Vinstra, var den akterste bomposten erstattet av et sett doble bommer i forkant av overbygningen, noe som egnet seg bedre for bilskipning,

 

Om det forelå noen større avtale mellom Götaverken og BMV vites ikke, men jeg ser at Götaverken-skipene var utstyrt med Bergen Diesel hjelpemotorer og Norwinch dekksmaskineri, mens det BMV-bygde skipet (Norbeth) hadde samme utrustning.

Byggeprisen for første skip i serien var på NOK 21.6 millioner.

 

Alle de seks søstrene ble bestilt mellom høsten 1960 og mai 1961, altså over et kort tidsrom, noe kan indikere at utviklingen gikk raskt på denne tiden, med forskyvning fra tweendekkere til rene bulkskip. Denne typen var trolig lansert som en kombinasjonstype av selvhjulpen stykkgodsbåt og bulk.

Ditlev-Simonsen-rederiene, som var en av Götaverkens største kunder i Norge, bestilte den første i november 1960. Den ble levert 10 januar 1963 under navnet Vikara. Deretter fulgte resten i løpet av året, med Vinstra som den siste i februar 1964.

 

Det er vel et uttrykk for tidens raske utvikling at serien fikk korte liv under norsk flagg, ikke mer enn fem år for de fleste. Det skyldes nok en relativt arbeidskrevende skipstype med stor bemanning og som knapt var særlig optimale for bulklaster annet enn korn. Flere av dem ble sluttet i bilfarten på 60-tallet. Geira av Bergen fikk en lenger karriere på T/C til Saguenay Shipping  i Canada fra 1969-72 og deretter i trampfart. Da den ble solgt i 1978 var den et særsyn under norsk flagg.

 

skip

tdw

lev

s norsk

utgang

Vikara

15930

1.63

 

12.68 USA

Cedar

16000

3.63

 

4.68 India

Geira

15900

3.93

Sungeira

11.78 Hellas

Cypress

16000

11.63

 

7.68 India

Vinstra

15950

2.64

 

12.68 Tyskland

Norbeth

15550

2.63*

 

5.67 India

Geira (1963) Gv Drw