Amerikansk tråler med norsk historie

I artikkelen om Christensen Canadian Enterprises Ltd i ”Skipet” nr 3.2015 ble det nevnt tre trålere innkjøpt fra USA via Nortraship i 1946/47. Det var også et fjerde skip i denne gruppen, tråleren Maine, som ble kjøpt i omgang, men som havnet i Norge.

Tråleren Maine tilhørte en serie av 120 fots fiskefartøyer bygget på Bath Iron Woks Cor i Bath, Maine, for amerikanske eiere. Den ble levert i april 1931 til Red Diamond Trawling Co i Boston og kom til å drive kystfiske på nordøstkysten.

Sammen med sine søstre ble den våren 1940 rekvirert av staten og utrustet som minesveiper for US Navy under navnet USS Bluebird. Med flere spesialbygde skip ble den tatt ut av tjeneste i 1944 og lagt opp for salg.

Det synes som om fire søstre i slutten av 1945 ble kjøp av Den norske regjeringer ved Forsynings og gjenreisningsdepartementet i Oslo, men i praksis håndtert av Nortraship i New York. Maine fikk utstedt midlertidig nasjonalitetsbevis i New York 4 desember 1945, mens  det formelle skjøtet først ble etterdatert i februar 1946. Båten ble i løpet av 1946 førthjem til Norge for salg.

De tre andre søstrene, Nortre Dame, Fordham og Illinois, bygget på samme verft i 1929/30, ble derimot værende i USA og solgt rundt 1947 til Frango Corporation, Panama, et selskap kontrollert av Lars Christensen i Sandefjord. De gikk derfra videre til Christensen Canadian Enterprises, som beskrevet i ”Skipet” nr 3.15.

 

M/S Maine var ved registrering i Oslo på 256 brt og 260 tdw, med en kraftig Fairbanks Morse-maskin på 550 bhk.

Den ble i november 1946 solgt til Rundhaug & Hetland PR i Egersund, med Jens Hetland som disponent og fikk navnet Rytter. Medeier var Sivert Rundhaug i Kopervik. Siden begge rederne var involvert i sildeforretninger ble båten trolig brukt til sildeføring de første vintrene utover. Utenom sildesesongen gikk den trolig i gjenreisningsfarten på Nord-Norge.

I 1948 gikk båten til Haugesunds Slip for forlenging og ble etter denne på nær 160 fots lengde og 390 tdw. Trolig var det nå at skipet fikk by innredning akter med styrehuset løftet ett dekk. Det hadde fortsatt to luker og mast med bommer plassert mellom dem.

Året etter overtok Jens Hetland som enereder.

 

Fra 1951 ser vi at Rytter kom til å seile på T/C til Det Stavangerske Dampskibsselskab i lasteruten Stavanger-Oslo og deretter Stavanger-Trondheim, frem til våren 1954.

I mars 1952 ble den solgt til Skips-AS Reina (Arne Baste), Haugesund, i bytte mot byggekontrakten på en 850-tonns lastebåt ved Seutelvens Verksted. Denne kom til å bli levert i 1952 som Rytter, mens ex-Maine nå fikk navnet Trane.

I 1954 ble eierforholdet endret til IS Skips-AS Reina & Co, med Oddvar Saanum i Mandal som disponent, mens skipet fortsatt var registrert i Haugesund.

 

Trane (1931) Fra Bro

Trane under Karmsundbroen, foto Olav Opedal

 

Tråleren Maine tilhørte en serie av 120 fots fiskefartøyer bygget på Bath Iron Woks Cor i Bath, Maine, for amerikanske eiere. Den ble levert i april 1931 til Red Diamond Trawling Co i Boston og kom til å drive kystfiske på nordøstkysten.

Sammen med sine søstre ble den våren 1940 rekvirert av staten og utrustet som minesveiper for US Navy under navnet USS Bluebird. Med flere spesialbygde skip ble den tatt ut av tjeneste i 1944 og lagt opp for salg.

Det synes som om fire søstre i slutten av 1945 ble kjøp av Den norske regjeringer ved Forsynings og gjenreisningsdepartementet i Oslo, men i praksis håndtert av Nortraship i New York. Maine fikk utstedt midlertidig nasjonalitetsbevis i New York 4 desember 1945, mens  det formelle skjøtet først ble etterdatert i februar 1946. Båten ble i løpet av 1946 førthjem til Norge for salg.

De tre andre søstrene, Nortre Dame, Fordham og Illinois, bygget på samme verft i 1929/30, ble derimot værende i USA og solgt rundt 1947 til Frango Corporation, Panama, et selskap kontrollert av Lars Christensen i Sandefjord. De gikk derfra videre til Christensen Canadian Enterprises, som beskrevet i ”Skipet” nr 3.15.

 

M/S Maine var ved registrering i Oslo på 256 brt og 260 tdw, med en kraftig Fairbanks Morse-maskin på 550 bhk.

Den ble i november 1946 solgt til Rundhaug & Hetland PR i Egersund, med Jens Hetland som disponent og fikk navnet Rytter. Medeier var Sivert Rundhaug i Kopervik. Siden begge rederne var involvert i sildeforretninger ble båten trolig brukt til sildeføring de første vintrene utover. Utenom sildesesongen gikk den trolig i gjenreisningsfarten på Nord-Norge.

I 1948 gikk båten til Haugesunds Slip for forlenging og ble etter denne på nær 160 fots lengde og 390 tdw. Trolig var det nå at skipet fikk by innredning akter med styrehuset løftet ett dekk. Det hadde fortsatt to luker og mast med bommer plassert mellom dem.

Året etter overtok Jens Hetland som enereder.

 

Fra 1951 ser vi at Rytter kom til å seile på T/C til Det Stavangerske Dampskibsselskab i lasteruten Stavanger-Oslo og deretter Stavanger-Trondheim, frem til våren 1954.

I mars 1952 ble den solgt til Skips-AS Reina (Arne Baste), Haugesund, i bytte mot byggekontrakten på en 850-tonns lastebåt ved Seutelvens Verksted. Denne kom til å bli levert i 1952 som Rytter, mens ex-Maine nå fikk navnet Trane.

I 1954 ble eierforholdet endret til IS Skips-AS Reina & Co, med Oddvar Saanum i Mandal som disponent, mens skipet fortsatt var registrert i Haugesund.

 

Basto (1931) Side

Basto under fart. NSS-Opedalssamlingen

 

I mai 1964 ble skipet solgt til Harald H Kvåle i Stradvik i Fusa for 260.000 kroner og registrert i Bergen. Det skulle bli en kort seilas; allerede i 1966 gikk rederiet konkurs. Som Basto lå opplagt i Bergen ble den i november samme år solgt til Arendals Skibsophugning på Tromøya for 61.000 kroner. Den ble med tiden slept til Arendal, men liggende lenge. Først i oktober 1969 ble båten slettet i norsk register, men var åpenbart intakt siden den i april 1970 ble slept til Nederland for opphugging.

 

Basto (1931) Ny Rigg

Basto i sste versjon, med ny rigg. NSS-Opedalssamlingen

 

ms MAINE LLKQ

256g  260d  121.5pp/24.2/12.0 ft

M6  550 bhp Fairbanks., Morse

4.1931  Bath Iron Works Corp, Bath Me (-143)

Bygget som tråler Maine for Red Diamond Trawling Co, Boston Mass.

Opprinnelig 265 brt.

1935     Booth Fisheries Corp, Boston.

4.1940  US Navy

Ombygd til minesveiper ved Bethlehem Atlantic Yard, Boston

AM.72 USS Bluebird

1944     Kommando strøket, od IX.172

US War Shipping Administration, Boston Mass, od Maine

12.1945 Kjøpt av Den norske regjering (Forsynings & Gjenreisningsdepartementet), Oslo

Midlertidig nasjonalitetsbevis utstedt i New York 4 desember 1945

8.1946  Rundhaug & Hetland PR (Jens Hetland jr), Egersund, omdøpt Rytter

1948     forlenget ved Haugesunds Slip: 373g 390d 159.3oa/24.2/12.6 ft.

1949     Jens Hetland jr enereder

3.1952  Skips-AS Reina (Arne Baste), Haugesund, od Trane

1954     IS Skips-AS Reina & Co (Oddvar Saanum), Mandal, reg Haugesund.

3.1955  AS Stokkvik (Anders Stokka & Sigurd Tollevik), Haugesund for NOK 400.000, omdøpt Stokkvik

1.1956  lev etter ombygging, dekket hevet: 431g 490d

1957     AS Basto (Sigurd Tollevik), Espevær/Haugesund, omdøpt Basto

5.1964  Harald H Kvåle, Strandvik/Bergen for NOK 260.000.

1966     Rederiet konkurs, opplagt Bergen

11.1966 Til Arendals Skibsophugning, Tromøy/Arendal for NOK 61.000.

10.1969 Slettet som opphugget, men intakt skrog og overbygning

4.1970  Solgt i april 1970 til Arie Rijsdijk Bass & Zonen, Hendrik-Ido-Ambacht, Holland, for opphugging.