|
|
 |
Med tillatelse i fra Reidar Johansen og Follo avis
Kaptein Abraham Pharo Rosenvinge Kolderup (1870-1961) er en av Sons legendariske seilskuteskippere.
Kaptein Kolderup er født og oppvokst i Drammen og han bosatte seg i Son i 1914. Kolderup har ført
både seilskuter og dampskip som Fullriggerne ”Marita” og ”Ailsa” tidligere (City of Dehli) og dampskipene
”Feysdal” og ”Progress”. Han var ofte å se i miljøet rundt dampskipsekspedisjonen i Son, et miljø
med gamle sjøfolk hvor det ble mimret om gamle bragder og løst verdensproblemer over en lav sko.
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
Alarm i Rio de Janeiro 12. juni 1909 ankom et engelsk dampskip til Rio de Janeiro.
Skipetrapporterte til havnekapteinen omet større avmastet seilskip somhadde passert
i sydøstlig retning for Ilha Grande omkring 60 mil fra Riode Janeiro
foregående natt. Havne -kapteinen innberettet saken til marineministeren
som straks gav marinensdamper ”Andvada” ordre om ågå ut og tilby seilskipet assistanse.
Ved middagstid lettet ”Andvada”anker. Neste morgen fant man seilskipet
og slepte skuta til Rio de Janeiro. 13. juni på ettermiddagen
ankom båtene Rio de Janeiro havn. Det avmastede seilskipet var den
norske fregatten ”Marita” eiet av skipsreder Karl Bruusgaard og
hjemmehørende i Drammen. Besetningen var på 20 mann underledelse av
kaptein A. PH. Kolderup.Fullriggeren ”Marita” med drektighet1629 tonn netto,
seilte 1. mai fra Rosario de Santa Fe med en last linfrø med kurs for den
engelske kanalen for ordre.
|
|
|
|
|
|
Det fatale uværet
Natt til 19. mai seilte ”Marita” inn i en Pampero. Det voldsomme uværet
fylte dekket med vann. Skipet la seg over på siden med stor fare for å
kantre.Kaptein Kolderup vurderte mulighetene
for og rette opp skuta. Han besluttet å kappe riggen delvis og
som besluttet så gjort. Ved kappingen av riggen tok denne med seg mer
utstyr. Når skuta omsider reiste seg stod det igjen 30 fot av riggen og 8
fot av stormasten, fokkermasten med 6 fot av mersestangen med
Merserær og Fokkeraaen. Det gjenværende utstyret slang fram og tilbake
som følge av den voldsomme slingringen uværet skapte. Dekk og
dekkshus fikk store skader av den fallende riggen og livbåtene var skylt
over bord med unntak av en.Pumpene ble skadet og var ute av
drift. ”Marita” befant seg da på 31 grader sydlig bredde og 49 grader
vestlig lengde.Nødrigg og redning.Da skipet omsider rettet seg oppigangsatte
mannskapet arbeidet med å bygge nødrigg samt å lempe
over bord omkring 60 tonn av lasten for så fort som mulig å få skuta på
rett kjøl for å seile vekk fra uværet. Etter 3 døgn hardt arbeid var 5 seil
oppe. Seilføringen måtte hele tiden tilpasses til vær og vind. Skuta drev
helt ned til 38 grader sydlig bredde og 51 grader vestlig lengde. Kaptein
Kolderup besluttet å arbeide seg opp mot Rio de Janeiro. På grunn av vær
og vind var det umulig og nå Buenos Ayres eller Montevideo som lå nærmere.
Litt etter litt ble nødriggen tilpasset og ”Marita” seilte etter hvert
med 7 seil og gjorde en fart på 4-5 knop under gunstige vindforhold. |
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
På denne måten arbeidet ”Marita”seg opp til 29 grader 48 minutter
sydlig bredde. En tilbakelagt distanse på ca 900 mil. Her ble ”Marita”
tatt på slep av ”Andvada”. Under den strabasiøse seillasen ble ”Marita” 3
ganger praiet av dampere som tilbød assistanse. Kaptein Kolderup
var inneforstått om hva ”Salvage” betydde for reder og assurandør.
Han avslo alle tilbud med håp om å nå Rio de Janeiro ved egen hjelp.
Distansen til Rio de Janeiro var på dette tidspunkt ikke særlig stor og
”Marita” ville med stor sannsynlighet nådd Rio de Janeiro med egen
hjelp om ikke ”Andvada” hadde tatt henne på slep.
Sjømannskap i fremste rekke
Kaptein Kolderup og hans mannskap viste hva modige og energiske menn
kan utrette med små midler og storfaglig dyktighet og erfaring. Selv om
situasjonen om bord på ”Marita” var kritisk viste kaptein Kolderup og
hans mannskap beslutt somhet, sjømannskap og dyktighet, de tok de
rette grepene. Selv om pumpene var ubrukelige og det kun var en livbåt
igjen om bord uten kapasitet til å romme hele mannskapet, valgte de å
bli værende på ”Marita” tiltross for tilbud om hjelp fra forbipasserende
dampere. De valgte å kjempe for sitt skip og sin last, en kamp, en måned
med blodslit for rederi, skute og yrkesstolthet. Det er muligens slike
hendelser dikteren Bjørnstjerne Bjørnson hadde i tankene når han
ca. 40 år tidligere skrev sangen
”Den norske sjømann”.
Den norske sjømann er et gjennombarket
folkeferd
/ : hvor fartøy flyte kan, der er han
første mann, / :
På tokt og hjemme her, ved sund og
skjær og fiskevær
/ . han har sin gud i sinn og setter
livet inn. : /
”Marita” senket under 1. verdenskrig
Marita ble slept til Europa med resterende
last etter noen midlertidige
reparasjoner i i Rio de Janeiro. Skuta
ble gjenoppbygd, rigget og satt i drift.
9 år senere, under 1. Verdenskrig,
ble ”Marita” senket under en seilas
fra Buenos Aires til Aarhus. Skuta
ble torpedert av en ubåt. Mann -
skapet med Kaptein Olaf Bjørnstad
gikk i livbåtene og kom seg senere
vel i havn.
Reidar Johansen, Son
|
|
|
|
|
|
|
