De minste fraktefartøyene

De minste fraktefartøyene av jern og stål som var i fart på 60/70-tallet omfattet gammelt og nytt; mest gamle og ombygde fartøyer. Flere av dem vet vi lite om.

Sølve (7  1973) Lte Db

 

Sølve av Mosterhamn, fotografert i juli 1973 av Dag Bakka jr

 

For å gjøre et forsøk på å rydde i rekkene har jeg gått gjennom Norges Skipsliste for 1965 og plukket ut jern- og stålfartøyer under 100 brt som jeg med rimelighet kunne anta var i bruk til fraktfart.

Etter utrensking og kontroll stod jeg igjen med 133 fartøyer, bygget i perioden 1865 til 1963. Dessuten la jeg til 13 små paragrafskip på 99 brt bygget for fraktfart i 1965-70. At dette er den absolutt komplette liste tror jeg ikke, og jeg tar gjerne imot korreksjoner og kompletteringer.

 

Listen t.o.m. 1970 omfatter altså 146 fartøyer, som fordeler seg slik etter alder:

1865-1879    11

1880-1899    29

1900-1919    65

1920-1939    9

1940-1945    1

1950-1970    30

ukjent år        1

 

Flåten faller strengt tatt i to deler: Nye og spesialbygde lastebåter (ca 30) og en samling på ca 115 ombygde og motoriserte fartøyer av høy alder og høyst forskjellig opphav.

 

Fornyelse

Men om det var en gammel flåte, så var de ikke gamle som fraktebåter.

Tvert i mot var ”jernbåtene” i sin tid en del av moderniseringen av frakteflåten.  Det var tjenlige skrog som ble strippet og bygd opp igjen som små lastebåter med motor, innredning og lasterom; gjerne med enkle midler. Slik sett representerte de et fremskritt fra eldre og pleietrengende trebåter som ombygde jakter og ”engelskmenn”.

 

Stålbåter i fraktfart var et sjeldent syn rundt 1950. En telling av medlemsfartøy i Fraktefartlyenes Rederiforening i 1947 viste at bare 77 av 1025 fartøyer var av stål (eller jern). 3 var i kompositt (jernspant med trehud) og resten var trefartøyer.

En undersøkelse fra SSB i 1946 (på grunnlag av den langt fra feilfrie Norges Skipsliste) forteller at det bare var 13 stålfartøyer under 100 brt, mot 565 trefartøyer.

 

Tilveksten av stålfartøyer kom i hovedsak like etter krigen (1946/48) og igjen fra 1952 og utover 50-tallet. Den kom fra tre hovedkilder:

-                små godsruteskip som ble modernisert og fikk innsatt motor

-                eldre norske fartøyer som ble avrigget og bygd om, gjerne gamle rutebåter, slepebåter, sjøbrannsprøyter osv

-                kjøp av stålfartøyer fra utlandet, mye engelske driftere og tyske/nederlandske loggere

 

Kjøpt for ombygging, fartøyer bygget før 1940:

Lastebåter                  22

Passasjerbåter            22

Slepebåter                 26

Sjøbrannsprøyter         3

Yachter                       1

Statsfartøyer              6

Fiskedampere            11

Loggere/driftere        20

Ukjent opphav            4

 

 

Det var flere som spesialiserte seg på slik ombygging.

Brødrene Georg og Johannes Matre i Ølensvåg i Sunnhordland  kom til å spesialisere seg på kjøp av eldre fartøyer for stripping og ombygging. Likeledes Berge Sag & Trelastforretning i Ølen kom til å utføre en rekke slike ombygginger for salg på 50- og 60-tallet. Blant de siste var ombygging av slepebåt Bryteren til transportbåt Mikal i 1967/68.

Verksteder som Øklandsnes Slip i Sveio ved Bømlafjorden og Brødrene Bjørnevik på Hundvåg ved Stavanger gjorde flere ombyggingsoppdrag, men ellers foregikk dette langs hele kysten.

 

I fart

Det er regionale forskjeller i anvendelse av fartøyene.

I Oslofjorden, rundt Bergen, i Romsdal/Nordmøre og rundt Bodø og Harstad var føring av sand og byggevarer en betydelig marked.  Særlig i Rogaland ble mange fartøyer brukt til kombinasjon av fiske og frakt inntil slutten av 50-taller, da de fleste gikk over i ren fraktfart.

Et lite særpreg et på Rossland på Holsenøy i Nordhordland hvor det hørte hjemme flere små stålbåter; disse var særlig egnet for skjellsandgrabbing.  Ellers ser vi at gjenreisning av byer som Kristiansund, Namsos og Bodø ga grunnen til intensiv sandfart som sysselsatte mange stålbåter.

De nye 99-tonnerne som ble bygd mellom 1955 og 1970 ble gradvis utviklet fra 150 til 220 tonns lasteevne og ble drevet i stor kystfart, dvs også i Skagerrak og Kattegat.

 

Likevel ble denne del av flåten etter hvert fortrengt til lokal fraktfart. Her kom de også til å møte konkurranse fra veitransport, samtidig som utviklingen i bulk gikk mot større laster og lavere transportkostnad per tonn.

 

Antallet aktive småfartøyer i fraktfarten falt sterkt ut over 70-tallet. Noen holdt det gående i lokale transportopplegg, mens andre ble lagt opp. Noen forsvant stille og rolig, men ble gjerne stående i Skipsregisteret i flere tiår etter at de var borte.

Flere av de nyeste stålbåtene ble bygd om til brønnbåter på 80-tallet, og flere av dem eksisterer fremdeles i sterkt ombygd stand.

 

Stor takk til Per Alsaker som bidrog med opplysninger om fartøyene, og til Harald Lorentzen, Arne Sognnes, Andreas Hagevik, Tom BJørge Jensen og Anton Ramfjord for videre bidrag.

 

Trykk her for liste

 

ALLE KOMMENTARER OG RETTELSER BLIR SATT STOR PRIS PÅ!

dbakka@online.no

 

Tillegg:

Notodden 1871   ex Gvarv, Lundetangen

Gjeitholm 1897   ex BP2, Jojo, Skjærhalden, Söderköping

Trikken 1898       ex Braaholmen, Finkven, Salangen, Carl F Johannessen

 

Harald Sætres bilde fra Smedasundet i 1986 forteller om slutten på en epoke; Sølve og Vartun.

Sølve Vartun Opl Hgs (1986) Harald Sætre

 

Tom Bjørge Jensen sier:
11.02.2016 - 17:34
Et meget godt initiativ dette her og håper den vil utvikle seg meget etter hvert. Har sett gjennom det meste av historikkene og en korrektur gjennomlesing hadde vært ønskelig. Ellers lurer jeg på hvor detaljerte du vil ha historikkene og de eneste båtene jeg hittil savner på listen er ØREN bygget i 1906 og NOTODDEN / DALEN bygget 1871.
Trygve sier:
18.02.2016 - 11:25


Flott initiativ!

Harald Sætres bilde av SØLVE og VARTUN viser ellers nøyaktig situasjonen som fikk meg seriøst interessert i skipshistorie generelt og fraktefartøy spesielt som guttunge. Helst skulle JENKA vært med i høyre billedkant.
Kommentering er slått av.