Redningsskøyta ”Stavanger”

 
Foto: Reidar Knudsen

Denne skøyta bygget etter Colin Archer sin berømte skrogmodell,
ble satt i drift som redningsskøyte nr. 14 i 1901.  Den ble
bygget av innsamlede midler fra en aksjon som ble igangsatt etter
den kjente Titran-ulykka i 1899, hvor 140 fiskere omkom. Ulykken
gjorde et sterkt inntrykk på mange, og Bjørnstjerne Bjørnson og
Fridtjof Nansen gikk i front for en nasjonal innsamlingsaksjon,
som altså endte med at denne flotte nye redningsskøyta ble
stasjonert på fiskeværet Titran, på Frøya.

Skøyta ble operert av redningsselskapet i 38år, og den hadde da
reddet 53 mennesker fra døden på havet. Den hadde fraktet både
leger, prester og jordmødre til de ytterste skjær, og slik vært
et viktig element for de som livnærte seg ytterst på vår værharde kyst.

Den ble overtatt av private i 1938, og fikk fra redningsselskapet
den gangen skussmål som den beste skøyte de noen gang har hatt.
Den er i dag fullstendig restaurert tilbake til opprinnelig forfatning,
og er betegnet som kanskje landets mest autentiske trefartøy i sin aldersgruppe.

Skøyta ”levde” et omflakkende liv som privateid, både hjemme i Norge
i lange opphold i fremmede havner.  Familien Juul Nielsen eide båten
i nesten 60 år. Skøyta har i sommer og høst seilt langs hele kysten,
og vært innom mange av sine  ”tilholdssteder” som redningsskøyte.
Den er på denne turen blitt behørig feiret av mange kystbeboere. 
Skøyta skal nå plasseres sammen med ”Gjøa” og ”Fram” i det nye museet
på Bygdøy, hvor den for ettertiden kan beskues og beundres av alle.

John Inge Hals – Medlem Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre

PS – Min oldefar omkom i Titran-ulykka, og den er blitt mye omtalt
i familien, så når jeg kom over en artikkel om denne skuta som altså
ble bygget på bakgrunn av den ulykka, var ikke veien lang til skrive
et dikt som min hilsen til skutas siste reis.

STAVANGER – Den stolte redningsskøyte

Nå skal den gamle dame, få evig hviletid
Fra mange år på sjøen, i svære bølgers strid
Nå skal du stilles ut slik, at alle kan få se
Din seilkraft og din styrke, fra lovart og fra le

Min oldefar han omkom, i Titran-nattas storm
En innsamling ble startet, responsen var enorm
En seilskute ble bygget, og Titran ble dens havn
Da skuta skulle døpes, ”Stavanger” ble ditt navn

Du reddet barnas fedre, fra dødens klo på hav
Du takkes av så mange, og ingen stiller krav
Du var så trygg i bølger, de rokket ikke deg
Fikk fiskerne til havnen, du fant den trygge lei

En redningsskøyte var du, i nesten førti år
Da voktet du de svake, mot bølgene som slår
Med lege, prest og jordmor, av alle var du likt
Du seilte Norges kyster, og hylles med et dikt

Nå settes siste kursen, mot landlivet i sør
Der skal du nå få hvile, med skutene fra før
”Stavanger” sett av alle, med ”Gjøa” og med ”Fram”
Gjør havseilerne stolte, honnør du får så stram 

Skip o’hoi, ”Stavanger”!!!

Joinha - 2010