Geir Gullaksen`s historie  fra  M/S Gausdal (S/A Gausdal & A/S Vesthav)

                                         Boe & Pedersen.  Oslo.

De fleste av oss som har flere skip vi har seilet med, har et skip som ble ” den beste båten” …

Gausdal ble det for meg---- Rederiet var en av Oslo`s smårederier og hadde på dette tidspunktet denne ene båten. Det ble også den siste. Skipsreder Nicolai Boe var på dette tidspunktet over 90 år og hadde startet rederiet i 1906 sammen med Hans Pedersen. Rederiet hadde hatt andre båter ved navn som Hallingdal, Bindal og en Tankbåt M/T Bertin. Det var også båter før dette.( Navnet Gausdal var brukt en gang tidligere i rederiet ) ” Min ”Gausdal ble bygget ved Uddevallvarvet verftet i Uddevalla i 1965 som bulkbåt spesielt tilpasset trelast. Hun hadde 7 lasterom/Luker. Laste-/losse utstyret var 7 stk Welle-gear. Altså 7 stk svingbare bommer som virket som kraner. Denne konstruksjonen gjorde at lasten lettere kunne plasseres både i lasterom og på dekk (Dekkslast)

Som ny var hun 31900 dwt.  Ombygging til bil/bulk ble foretatt ved Aker mek i Oslo

1971. 33580 dwt ble hun da… Hun fikk da montert på en ny bom ved hver luke. De nye bommene ble satt på styrbord side. Dette for å stabilisere (hindre sving) og raskere lasting /lossing av lett last som for.eks biler. Det ble også montert 5 stk hengedekk og pontongstativer på dekk…( var sannsynligvis en slik pontong som ble Norse Variants skjebne.)

B & W med 10500 bhp og 115 rpm, 7 sylinder var maskinens data, Gausdal ble solgt ut i 1978 og fikk da navnet Dona Elvira og flagget ble Panama. Hun ble solgt en gang til i 1983 fremdeles under Panama flagg, og fikk da navnet Sea Conqueror. Det var slutt på 20 års fartstid i 1985 da hun ble hugget i Aioi i Japan.

Hun fikk aldri under norsk flagg satt inn sideporter eller ble automatisert på noen måte. Gausdal var det vi i dag vil omtale som en tungdrevet skip og hun var vel blant de siste av denne typen. Vi var et mannskap på ca 32, det var doble vakter både på dekk og dørk. I Japan fikk vi se de store ”margarinkassene” som ble den nye generasjon bilbåter.( å fy og å fy ). Den 27/5 1974 gikk jeg og noen nye skipskamerater ombord i båten som losset biler fra Japan. Det var i Baltimore USA.

De lange turene og det gode miljøet var det som var Gausdal`s store fordel. Nylig fylt 18 år påmønsteret jeg som smører. Jeg hadde etter den tidens mål en normal fartstid…

Statsraad Lehmkuhl .( Reksten hadde da båten.) (0401-1504-72)(var sjøguttskole)

M/S Baie Comeau  ( Kjøde`s Rederi Bergen) ( Bygget 1960 )(12085 dwt )(72-73)(9mnd) M/S Sjøholt (Ivaran`s  Rederi Oslo )    ( Bygget  1968) (21140 dwt)(73-74)(10mnd)

Historien viser jo at jeg var blant de siste årskullene som kunne reise ut så ung. På min hyrekontrakt for M/S Sjøholt er det presisert at rederiet har ansvar for å sende meg til Norge ved avmønstring…

Etter utlossing av biler, lastet vi korn i New Orleans. Vi ble liggende til ankers like nedenfor byen i flere døgn å vente på tørn for å laste ved kornsiloen lengre oppe i elven Mississippi. Med taxibåt-forbindelse til land, vi var flere turer her og jeg opplevde og bli gjenkjent i byen 5 år etter som en av de i den fine gjengen i fra Gausdal. ( Ble vist bilde av båten på ei sjappe like ved taxibåtene )

Her ble det jo turer på land. Fra dag en ble vi en sammensveiset gjeng  i maskinen og vi holdt sammen… Det ble jo både kirke, jazz og øl…(rekkefølgen er tilfeldig) I 1974 var det ganske greit og få seg hyre og jeg ville gjerne til Japan. Hadde et verkstedopphold med m/s Sjøholt vinteren 73 i Kobe og jeg var blitt ” litt ” opptatt av ei lita jente der. Ville jo gjerne treffe henne flere ganger, og Gausdal skulle jo til Japan !!

Panamakanalen står som en av de ”store” opplevelsene og den ble passert flere ganger.

Det var på turen over Stillehavet at det gode miljøet kom frem. Her ble det organisert kortkvelder og det var faste filmdager. Bingokvelder var populært. Stuerten og hans kone var igangdrivere og etter hvert ble trikkeren og jeg en del av dette. Noe av det morsomme vi fikk til var en egen teatergruppe. Grillkvelder på dekk var det og flere av. Med stor stolthet kan jeg enda innta måltider med bestikk innkjøpt i Japan og som var 1ste premie i en lang amerikaner (kortspill) turnering. På denne min første tur til Japan med Gausdal ble vi av skipsledelsen innkalt til møte der vi ble presentert for de gjøremål vi var nødt til å utføre i havn… Dette var jo litt uvanlig på den tiden, men resultatet av og ta oss med på laget ble veldig positivt mottatt. Det var jo mange ombord som hadde en liten kjæreste i en (eller flere) av havnene. Etter at det som var avtalt av jobber var ferdig, var det mest mulig fri. Vaktene måtte jo gå, som smører var det jo spylebeltet som var  ” kremjobben ” og takket være gode (og litt skadefro) motormenn, litt hvit alva(skurepulver),, diesel og en solid runde palmolive (såpe) ble jo gutten ren (ni av ti motormenn foretrekker palmolive, den tiendevasker seg ikke)

Charteren vår var for Kawasaki Kisen Kaisha og vi kom derfor ofte rett inn til havn.

Rød skorstein med hvit K var merket.(også omtalt som Japseklavenes)

Vi både losset (korn) og lastet (biler), gjerne da med flere havner. Det forekom jo at vi fikk ha besøk ombord. Kobe var jo ”min” by, her var det en jente som jeg bodde litt sammen med. Hun hadde leilighet, og jeg var med og betalte utgifter. Hun kom også på besøk til andre havner, jeg var ung og veldig opptatt av henne. Når vi skulle laste denne gangen var det i Yokosuka like utenfor Yokohama. Overraskelsen var stor da det kom Drammen på avgangstavla som neste havn. Dette skulle bli den geografisk lengste sjøreisen i min sjømannstid. Vi var 4 motormenn og en smører (meg), vaktene var delt opp etter det vanlige systemet, 00.00-04.00. 2.maskinistens vakt og en av ”oss” 04.00-08.00. 1 maskinistens vakt og en av ”oss”. 08.00-12.00. 3 maskinistens (også kalt qvarten) vakt og en av ”oss”.  Vi gutta byttet på å gå vakt og dagmenn. De forsjellige vakter hadde gjerne diverse oppgaver, seperatorene skulle jo holdes rene, dagtanker fylles og sammen med en del manuell smøring og div renhold var det nok og gjøre. Med mye sosial virksomhet , sjøvakter på dekk og dørk og passering

av Panamakanalen, ankom vi Drammen etter 36 døgn. En flott søndag ble Svelvikstrømmen passert og ut på ettermiddagen var vi fortøyd. Skipet var flere turer senere i Drammen, men da var jeg mønstret av. Her ble det store utskifninger i mannskapet og det var en flott gjeng som forlot oss. De nye kom fort inn i varmen.  Gamle reder Boe kom ( Pedersen var borte ) på besøk og ble hjulpet ombord av kaptein Magne Grav. Etter Drammen der det ble losset 350 biler, var skipet innom Rotterdam og Antwerpen der det ble tørrdokk og klassing. Mange ønsket å besøke oss, så vi hadde ved ankomst Drammen ”verdens” mest nymalte og renvaskete maskinrom. (og resten av skuta)

Etter noen timer i dokk, … var dette historie. Dette var mitt første møte med Antwerpen og det eksisterte fremdeles noe av uteseilermiljøet der..  I 1980 bodde jeg i Antwerpen hos Leif fra Bergen som drev ” Peer Gynt ” og var blant de som ble mønstret ut der i fra. Velferden laget en tur til Paris for de som hadde lyst.  Vi hadde en selvsikker bergenser fra velferden som reiseleder og disponerte en folkevognbuss. Husker godt at han gjorde oss spesielt oppmerksomme på alle brann(stasjoner) vi passerte. Ved ankomst Paris kjørte vi rundt og fikk bese de mest kjente serverdigheter. Bilen ble så parkert og vi drog opp i Eiffeltårnet som var 300 m høyt og bygget til verdensutstillingen i 1889. Det ble da med stort flertall bestemt at nå var det på tide med drikke og mat.(i den rekkefølge) Hotellet vi bodde på var også bebodd av kvinner som drev selvstendig….(vi ble IKKE sjokkert) Verkstedopphold og klassing tok sin tid og når vi forlot Antwerpen var det ikke noe penger på boka….. Vi hadde et flott opphold der.

Stenungsund utenfor Udevalla ble neste havn der vi lastet Saab , Jaguarer fra England vakte litt oppmerksomhet da det også ble en del av lasta til USA . Denne gangen ble det kull fra Newport News og eller Norfolk som ble Japanlast. Vi var innom begge disse havner.

JAPAN

Det var mange kjente losse og lastehavner i Japan.

Gausdal var i flere, Kobe, Yokohama, Yokosuka, Hiroshima, Osaka og Nagoya.

Moji, Oita, Fukujama, Chiba, Kashima Hakodate og Tomakamai.

Nagoya var vi innom flere ganger og et par av gutta hadde fast ”dame” der.

En av de bedre historiene mine har jeg derifra.

Etter en større maskinjobb med stempelsjau og spylebelte skulle vi land.

Etter den sedvanlige grundige vasken, var det på med finstasen.

Da gangveien skulle passeres, ble vi tilsnakket av kapteinen (Magne Grav) som kommenterte at jeg såg ut som en nyskåldet gris og luktet veldig nyvasket.

Vi ble så ønsket en hygglig kveld på land. Så var det inn i en bil som tilhørte ”sjappa”.

Stor ble derfor overraskelsen når vi kom inn på Blue Sea (?) og fant kapteinen intenst opptatt med kortspill sammen med eieren. Han hadde spilt oss et ordentlig puss og vi fikk oss en god latter.

Det ble en Europatur til og vi havnet denne gang i Storbritannia.( Sherness)

Etter lasting av biler i Tyskland.( Bremerhaven ) var det USA og Japan nok en runde.

Returen denne gang ble ikke Europa. Long Beach var første havn og vestkysten av USA ble plottet inn på kartet mitt. Jamaica og Kingston var neste stopp. Der fikk jeg erfare at historien om ” a little girl in Kingston town” var sann, skuta ble overfylt av folk, og vi måtte låse inn alt som var løst. (JA DA det var mange kvinner) Kom senere med annen båt også til Kingston og det var samme historien på nytt---

Houston, Texas ble avmønstringshavn den 12/4 -75. Jeg har nå vært i kontakt med kaptein Grav. Flere av opplysningene som kommer frem i denne historien kommer fra han. Det var med en viss æresfrykt at x-smøreren tok kontakt med sin tidligere kaptein. Det ble utrolig hygglige samtaler ut av dette. Også telefonkontakt med andre medseilere. Personlig kontakt  har jeg også fått til med noen…….

Geir Gullaksen (x-smører)

Pontoppidansgate 14A

0462 Oslo .

98836013

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen